Når vi reiser på ferie, bidrar vi til at resistente mikrober reiser verden rundt. Sykehusbesøk og antibiotikakur gir størst risiko.

Du kan bære dem med deg på huden eller i tarmen, og du kan ha dem med deg helt uten at du vet det. Og de kan bli lenger enn du aner.

En studie av 2000 nederlendere som reiste på utenlandstur, viste at hele 35 prosent av dem brakte med seg resistente tarmbakterier hjem.

Av dem som hadde vært i India eller landene rundt, bar hele 75 prosent av dem med seg resistente bakterier hjem. Dette var bakterier som er helt normalt å ha i tarmen, og ga ingen symptomer. Hadde disse nederlenderne ikke vært med i denne studien, ville de ikke visst at de hadde med seg slike bakterier fra turen.

Aller størst risiko
Men disse bakteriene som normalt finnes i tarmen, kan gi resistens-gener videre til sykdomsfremkallende bakterier i neste omgang. Og da er du ille ute. Da virker ikke de vanlige antibiotikaene lenger. Og 12 prosent av de reisende ga også de resistente bakteriene videre til andre personer i husholdningen.

Det som klart ga aller størst risiko for å bli bærer av resistente tarmbakterier (ESBL), var å ta en antibiotikakur under reisen. Men det var ikke likegyldig hva slags antibiotika de tok. Antibiotika som Ciprofloxacin ga klart høyest risiko, mens penicilliner ga mindre risiko. Diaré og kronisk tarmsykdom ga også økt risiko for å bli bærer av resistente bakterier.

Fakta: Dette gir økt risiko
Dette gir økt risiko for at man bærer med seg resistente bakterier hjem fra ferie i utlandet:

• Å bli innlagt på sykehus i utlandet.
• Å ta antibiotika på turen.
• Å få diaré under reisen. Risikoen øker hivs du tar antibiotika mot diareen, og risikoen blir enda større hvis du tar stoppende midler som for eksempel loperamid eller imodium.
• Reise utenfor Nord-Europa, Nord-Amerika og Australia. Særlig til det indiske subkontinent, men også i Sør- og Øst-Europa er forekomsten av resistens høy.

Men det som er det positive i denne studien, er at de fleste kvittet seg med de resistente bakteriene ganske raskt. Etter en måned hadde over halvparten kvittet seg med de resistente bakteriene. Men 11 prosent var fortsatt bærere et år etter. Antibiotikakurer gjennom året, kronisk stamsykdom og nye reiser var igjen risikofaktorer som gjorde at bærerskapet kunne vare ved.

Sykehus er verst
Det som helt klart gir høyest risiko for å bli bærer av multiresistente bakterier, er å bli innlagt på sykehus i utlandet.

Men du trenger ikke å reise til eksotiske land for at denne risikoen skal bli høy. Folkehelseinstituttet meldte nylig om et utbrudd av hyperresistente (KPB – karbapenemaseproduserende) bakterier med over 350 smittede pasienter ved syv sykehus i Italia.

Det Europeiske smitteverninstituttet melder om raskt økende forekomst av disse svært resistente bakteriene i Sør- og Øst-Europa, og de melder stadig nye utbrudd på sykehus.

I USA har én person nylig dødd og syv andre blitt syke av bakterier med denne typen hyperresistens etter å ha reist til Mexico for slankeoperasjon. Nå advarer delstaten Utah på sine nettsider folk mot disse helsereisene og mot den konkrete kirurgen som utførte disse inngrepene.

Fakta: Dette er resistente bakterier
Resistens gjør ikke bakteriene nødvendigvis mer sykdomsfremkallende, men mostanddyktige mot antibiotika. Ved multiresistents er bakteriene motstandsdyktige mot flere antibiotika.

Typer resistens:
MRSA – Methicillinresistente Staphylococus aureus: En type resistens som finnes hos gule stafylokokker. Stafylokokker er normalt en del av floraen på huden vår, men kan også gi sårinfeksjoner, og kommer de inn i blodet gir de alvorlige og livstruende infeksjoner. Når de bærer resistensgenet MRSA, vil slike infeksjoner bli vanskelig å behandle, fordi de antibiotika man da må behandle med, virker dårligere og har mer bivirkninger.

ESBL – Extended spectrum betalactamase: En type resistens som finnes hos en rekke tarmbakterier og noen bakterier som lett etablerer seg på utstyr og overflater i sykehus. Blant disse bakteriene finnes både sykdomsfremkallende bakterier og normalfloraen i tarmen. Denne type resistens kan også påvises i urin ved urinveisinfeksjon.

Når bakterier innen denne gruppen blir ekstra resistente kalles det ESBL-CARBA/KPB – Karbapenemase produserende bakterier. Disse er resistente mot nesten alle typer antibiotika, også de mest bredspektrede midlene vi har. Her må legene ofte ty til gamle og mindre effektive antibiotika med en rekke til dels alvorlige bivirkninger. Og når disse heller ikke virker: Da kan vi risiker å stå igjen uten behandlingsmuligheter.

VRE/LRE – vancomycin- eller linezolid resistente enterokokker: Enterokokker er også en bakterie som finnes normalt i tarmen, men kan gi sykdom i bl.a. i urinveier og i blodbanen. Det er i utgangspunktet få antibiotika som virker på denne bakterien, så når den i tillegg blir resistent mot disse få, blir den svært vanskelig å behandle. Denne bakterien har tidligere forårsaket utbrudd på norske sykehus.

Advarer mot helsereiser
Folkehelseinstituttet advarte mot å reise til utlandet for helsetjenester i en oppdatering tidligere i sommer. De ber deg unngå helsebehandling, inkludert tannbehandling, i utlandet dersom du kan få utført den samme behandlingen her til lands.

De anbefaler god håndhygiene og god kjøkkenhygiene for å unngå å plukke opp resistente bakterier, men fraråder ikke å reise. De understreker også at hvis du blir syk under reisen, må du ikke nøle med å oppsøke helsetjenester når du trenger det.

Hvem testes?
Pasientene som har størst risiko for å være bærer av resistente bakterier, isoleres og testes med både nese, hals, hud og avføringsprøve ved innleggelse på norske sykehus. Dette gjelder blant annet alle som har vært i kontakt med helsetjenesten i land utenfor Norden siste 12 månedene, for å unngå at resistens spres på sykehuset til andre og mer sårbare pasienter.

Bakteriene florerer
Men verst er selvfølgelig denne utviklingen for dem som bor i landene med høy forekomst av resistens, og som ikke har tilgang på andre helsetester enn sykehus hvor sykehusinfeksjoner med resistente bakterier florerer.

En organisasjon som har merket dette i sitt arbeid, er Leger Uten Grenser. De beskriver på sine nettsider en situasjon hvor nyere «siste utvei»-antibiotika er dyrere, og i mange mellom- og lavinntektsland kan disse være vanskelig å få tak i. Offentlige sykehus får ikke tak i riktig type antibiotika til pasienter som ikke kan betale selv, og de får ikke gitt pasientene sine fullgod behandling.
Leger Uten Grenser oppgir at årsakene til denne utviklingen er uregulert salg av antibiotika over disk uten krav om resept fra lege, dårlig smittevernkontroll i helsetjenesten, antibiotika av dårlig kvalitet på apotekene, dårlig forskrivningspraksis hos leger og mangel på diagnostisk utstyr, i tillegg til dårlig opplæring av pasientene.

Varsko om antibiotika
Tenkt deg om før du tar antibiotika mot en lett diaré på turen. Å ta toppende midler gir også økt risiko, ifølge en finsk studie. Å ta begge deler på én gang er enda verre.

Det beste er kanskje å la den gå over av seg selv for ikke å risikere å bære med deg resistente bakterier hjem. Skulle du da få en alvorlig infeksjon på toppen, kan den bli vanskelig å behandle.

Personer med alvorlig kronisk sykdom som har høy risiko for å måtte søke helsehjelp under turen, bør også være klar over risikoen for å bli smittet med multiresistente bakterier ved et sykehusopphold i utlandet. Har de også nedsatt immunforsvar, risikerer å få en infeksjon det kan bli vanskelig å bli kvitt.

Øyunn Holen Overlege, spesialist i infeksjonsmedisin Folkehelseinstituttet

Fakta: Dette er et Viten-innlegg fra Aftenposten
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler.
Viten-artikler publiseres i Aftenpostens papirutgave tirsdager og torsdager, i tillegg til nettartikler på ap.no/viten.